onsdag 28. januar 2009

Lyrikk, livets farligste sykdom.


Opprinnelig var lyrikk dikt som ble sunget. Lyrikk ble skrevet etter et bestemt mønster, dikt med rim og fast rytme, men i moderne tider så kjennetegner ikke dette mønstre lyrikken lenger. Nå er det såkalt ¨frie vers,¨ som ikke har noen fast rytme eller rim. Jeg vet veldig lite om lyrikk, så jeg har dårlig kjennskap til sjangeren. Har liksom ikke interessert meg så kan hverken navn på kjente diktere eller navn på kjente dikt.

Livet er den farligste sykdommen du kan ha.
Du er garantert å dø av den.
Helt fra livets første minutt vil den pine deg.
Sorgen.
Livet er akkurat like forutsigbart som været,
Du vet aldri hvordan dagen vil bli.
Vil sorgen regne ned i hodet på deg?
Vil de positive opplevelsene lyse opp som sola?
Timer, dager, år...
Livets ustoppelige klokke.
Livet er det du gjør det til sier alle,
kanskje.
Men hva med alle de tingene vi ikke kan styre?
Hvorfor blir døden den verste torturen?
Fordi den tar de du er glad i før den tar deg,
Slik at du må leve med sorgen.
Livets evige sirkel av lykke og sorg.

Siden jeg kan lite om lyrikk så søkte jeg etter dikt på google. Og der fant jeg en side der folk kan legge ut sine egne dikt. Dette er skrevet av Ole Kristian Merli som er født i 1993. Jeg valgte dette diktet, fordi det fanget hvordan man kan se på livet. Denne negative tankegangen som går igjennom hele diktet. At han ikke ser på livet som en gave, men en pest og en plage.

Diktet handler om døden, som du aldri vet når kommer og om hvordan man blir pint til siste slutt. Jeg tror budskapet er at man ikke kan styre livet sitt. Siden døden kan dukke opp når som helst.